Kjære lesere!

Denne hjemmesiden tolker fattigdommen i en bredere kontekst enn den økonomiske. Fattigdommen kan bety flere typer mangler. Materiell nød, kroppslig eller kulturell utleverthet, avhengighet, mangel på familiære relasjoner. Alt dette ønsker vi ikke å kategorisere etter objektive kriterier. Heller gir vi rett den ungarske dikteren Attila József, når han skriver „Den som er fattig er den fattigste”.

Hjemmesiden „De hundre fattigste” har ikke som mål å gi en hel oversikt over alt det fattige. Fra fattigdommens utallige ansikter viser vi kun noen ved hjelp av 100 fotoer og korte tekster. Vi vil gi innblikk i livet av sånne mennesker og felleskaper som til tross for sine forskjellige omstendigheter strever med liknende vansker.

Likevel er man ofte mer opptatt av å konsentrere seg om forskjeller enn om likheter. Man er opptatt av om man er fra hovedstaden eller fra landet, sigøyner eller ikke, hjemløs eller leilighetseier, asylsøker eller ungarsk statsborger. Man synes at de forskjellige grupper har forskjellige, motstridende interesser som ikke kan forenes. Men hvis man passer på hverandre og hører på hverandres historier kan man fort erkjenne at man egentlig seiler i samme båt.

Overlevelsesstrategien av en stor familie på landet står sannsynligvis ikke langt fra en pensjonist i Budapest sin. På linje med dette kan både barn til sigøyner- og ikke sigøynerforeldre falle som ofre for diskriminasjon i utdanningssystemet. De som allerede er hjemløse og de som står i fare for å miste leiligheten på grunn av et ubetalt lån sitter i nesten samme situasjon. Noen flykter til Ungarn på grunn av politisk forfølgelse i sitt eget land mens andre rømmer fra sine familiemedlemmers trussel fra by til by innenfor landet.

Mange ganger er det vanskelig å avgjøre hvorvidt man er ansvarlig eller offer for sin egen skjebne. Hvis man imidlertid ikke vil dømme over dem som ikke har jobb eller leilighet, som bruker narkotika, selger sin egen kropp, eller sitter i fengsel, men forsøker å bli kjent med og forstå dem, kan det komme en til nytte. Man kan naturligvis vende ryggen, hvis man møter noensomhelst form for fattigdom, men slik kan man hverken hjelpe de fattige eller beskytte seg selv og sine nærmeste fra å havne i en liknende situasjon. Fattigdommen er nær. Den kan ramme en nårsomhelst i form av et ubetalt lån, en ulykke, et ødelagt forhold eller en mistet jobb. Farene kan mer sannsynligvis unngås, hvis man kjenner dem og derfor regner med dem. Dessuten er man ikke kun ansvarlig for seg selv, men også for sin sosiale omgivelse. Dette er ikke bare et spørsmål om penger og makt. Vi alle er i stand til å gjøre livet til de fattige som lever rundt oss bedre og støtte opp for dem slik at de også kan hjelpe seg selv. Ved å drive frivillig arbeid, ved å gi bort ting vi ikke lenger har bruk for, ved å smile til dem kan vi også gjøre noe for dem.

Jeg er meget takknemlig til alle som hadde tillit til oss og ved å stå fram med ansiktene og historiene sine bidrar til at innbyggere i Ungarn eventuelt kan komme hverandre et skritt nærmere. Jeg vil takke til alle mine medarbeidere for et godt samarbeid, og til Kongeriket Norge og Raiffeisen Bank for uunværlig støtte.

Márton Illés